Speiderbevegelsen ble stiftet av den engelske generalen Robert Baden-Powell i 1907. «BP» som han ble kalt, var blitt en svært populær krigshelt i England etter spektakulære militære bragder i India og Sør-Afrika.
Han hadde høye idealer, og så det som en livsoppgave å bidra til oppdragelsen av unge gutter slik at de kunne klare seg selv under vanskelige forhold. Han benyttet mange av de militære elementene i organiseringen av aktiviteten, spesielt uniformering og patruljesystemet. Bevegelsens mål er å utvikle barn og ungdom fysisk, mentalt og spirituelt slik at de blir ansvarsbevisste mennesker som kan ta aktivt ansvar i samfunnet.
«Speidermetoden» består av elementene forpliktelse gjennom lov og løfte, «learning by doing», bruk av patruljesystemet, friluftsliv, samfunnsengasjement, symbolikk, rammer og lek, progresjon i aktiviteter og medbestemmelse og ansvar.
BP mente at unge må lære seg til både å lede og bli ledet av andre på samme alder. Et par spesielle sitater fra BP sier noe om hans filosofi: «det finnes bare ett system som gjelder for speidingen, og det er patruljersystemet» og «er det ikke gøy er det ikke speiding».
Speiderbevegelsen fikk god vind i seilene, og spredte seg snart til hele verden. I dag er det over 50 millioner speideren verden over. Norges speidergutt-forbund ble stiftet i 1911, og nye speidertropper kom til over hele landet. I 1981 ble både speidergutter og speiderjenter samlet i ett forbund: Norges speiderforbund.