Hotellet er ei koselig lita koie som ligger i Godthola, ved Bukksteinsvann i Vågsbygdskauen. Den ligger spennende plassert under en stupbratt fjellskrent, med en koselig bålplass og en fin liten bekk rennende like forbi.
Bekken har fungert som oppvaskmaskin i uminnelige tider, så her er det mange skatter å finne for den som leter. Noen klager over dårlige solforhold, men det er sjeldent et savn når man velger å legge turen hit. Stedet i seg selv har så mange andre kvaliteter.
Hytta er godt utstyrt med gassbluss, gryter og skaffetøy til mange. Det er lett å holde varmen med både peis og Jøtulovn. Parafinlamper lager hyggelig atmosfære, og gode madrasser gir god søvn. Over bekken ligger det ærverdige «Kapellet» litt tilbaketrukkent. Her kan man ha en stille stund for seg selv, sittende på doskåla, om det blir for folksomt inne på selve Hotellet.
Inne ved Hotellet kan du finne roen. Du er borte fra hovedtråkket. En og annen jogger kan komme forbi, men det er sannsynligvis en som har tilknytning til stedet gjennom gamle speiderminner
Kontakt Frode Flatnes for booking
Her har det vært speidere lenge - kikker du godt etter, ganske langt opp på fjellsiden bak hytta, vil du kunne finne den gamle speiderliljen til Norsk Speiderguttforbund risset inn i fjellet.
Speiderne i 7. Kristiansand begynte å disponere Hotellet i 1963. På den tiden hadde de planer om å bygge hytte ved Hestetjønn ved indre Barlinddalshei. Materialer var allerede fraktet et stykke på vei (Til området innforbi Bjorstetjønn) med hest og minitraktor. Kåre Rypestøl med flere gjorde i samme periode en jobb for brødrene Skylvik. I forbindelse med dette ble det gjort en avtale om at speiderne kunne disponere Hotellet som den gang var å regne som et hesteskur. ”Skuret” hørte til hytta ”Palasset” som lå penere til litt ute på pynten ned mot myra.
Roverlaget i syvende besluttet at de ville bruke materialene som allerede var fraktet innover til å fikse opp Hotellet i stedet for å bygge ny hytte.
Det foreligger en gammel hyttebok med dateringer fra 1972-1982. Denne viser at hytta i alle fall i denne tiden har vært svært flittig brukt av roverlaget med venner.
På midten av 90 tallet var taket på hytta modent for utskifting. Taket ble hevet med godt og vel en meter, og hytta fikk romslig hems med mange sengeplasser. Fra å ha tak av papp ble det nå torv på taket. Torva ble tatt fra myra i skaret noen 100 meter østenfor Hotellet; ikke så langt fra den gamle stien mot Langevann. Innvendig ble vegger fort ut og isolert med 5cm isolasjon før fuktsperre og panel. Ole Kristian Reinhartsen var leder og faglig ansvarlig for restaureringen/ombyggingen. Materialer til byggeprosjektet ble fraktet inn over Bukksteinsvann med VG-joller.
Mot slutten av 90 tallet ble hemsen utvidet til å bli helt loft. Med dette fikk man enda noen ekstra soveplasser samtidig som det ble kaldere der oppunder taket.
På begynnelsen av 2000 tallet ble det mindre og mindre bruk av hytta. Roverlaget brukte den etter hvert ikke i det hele tatt, og ingen andre heller. Flere bunnstokker var dårlige, gulvet var råttent og inneklimaet elendig. Rundt pipa lakk det inn vann. Det ble diskutert ulike løsninger. Det fantes verken tid, ressurser eller pågangsmot til å starte en nødvendig oppgradering. Den ble forsøkt gitt bort til andre speidergrupper, blant annet Flekkerøyspeiderne, men ingen ville ha den. Noen ymtet frempå om den burde brennes, før den falt i hodet på noen. Tilfeldighetene ville det annerledes. Under en vinterstorm var en gammel speider tilfeldigvis innom Terneviga i det Gyda slet fortøyningen sin. Etter en heftig redningsaksjon samlet våte og slitne medhjelpere seg i båthuset for en pust i bakken. Praten gikk om løst og fast og gamle speideropplevelser. Da kom historien om Hotellet opp, og hytta ble reddet i siste liten. Noen gamle Syvendespeidere med venner og barn tok på seg ansvaret for vedlikeholdet. Her var det for mye speiderhistorie i veggene til at de kunne la det gå tapt.
Bunnstokker ble byttet. Det gamle gulvet ble fjernet med spade, og med det forsvant den ekle «Hotelletlukta». Det viste seg at undergulvet av eikestokker var intakt. Så det ble det liggende. Det ble rettet, platet og toppet med nye furuplank. Det ble malt og flikket både utvendig og innvendig. Ny kjøkkeninnredning ble padlet inn via Bukksteinsvann. Etter hvert ble det også bygget sofabenk, utrekkbar til stor seng. Siste utbedringen er nedfellbar køyeseng over sofaen